Sandvika museum LofThe
Løkkehagen
Elias Smiths vei 5
Sandvika
Løkkehagen
Elias Smiths vei 5
Sandvika
Sandvika museum LofThe markerer 200- årsjubileet for Norges grunnlov
Vi valgte å vise forholdene i og rundt Sandvika i 1814
Sandvika var ikke noe stort og betydelig sted i 1814. Et gammelt bilde viser en noen få, små hus rundt den vide Sandviksbukta. Med den tidens kommunikasjon, var det veldig langt til begivenhetenes sentrum på Eidsvoll.
Mens delegatene fra hele landet på rekordtid formet vår nye grunnlov våren 1814, holdt Sandvikas beboere på med sitt vanlige liv. Krig og uår hadde gjort hverdagen hard for mange. Det viktigste var å arbeide og skaffe hus og mat og klær til seg og sine.
Dette var også nasjonsbygging - like viktig som den på Eidsvoll.
Vår utstilling viser glimt fra livet i Sandvika og Bærum tidlig på 1800-tallet.
Tidlig bosetting i Sandvika knytter seg til gårdsbruk som Løkke, Hamang og Kjørbo. De tilhørte Nesøygodset. Mange av de som bodde i Sandvika i 1814 livnærte seg som tjenestefolk på gårdene. Andre drev med frakt til og fra jernverket. Det fantes også fiskere, sjøfolk, håndverkere og noen få handelsfolk.
Navnet Sandvika (tidl. Sandvigen) kommer av beliggenheten nede ved bukta. Det henger nok også sammen med at Sandvikselva har ført med seg sand og jord, som har blitt avsatt her ved utløpet. Dette har vært med på å forme landskapet. Sandviksbukta var fra 1640-årene en viktig utskipningshavn for kalk og trelast. I denne havna ble det også losset malm til Bærums Jernværk. Der hadde Gabriel Marselis i 1641 fått privilegium av kongen til å drive jernverk. Frakt og eksport måtte registreres hos malmskriveren. Han holdt til i Malmskrivergården, som er Sandvikas eldste hus.
Bærum hørte inn under «Aggershuus Amt». Til den grunnlovgivende forsamlingen på Eidsvoll 1814 sendte amtet tre medlemmer. Det var kammerherre Peder Anker, sorenskriver Christian Magnus Falsen og bonde Christian Christensen Kollerud.
Vi valgte å vise forholdene i og rundt Sandvika i 1814
Sandvika var ikke noe stort og betydelig sted i 1814. Et gammelt bilde viser en noen få, små hus rundt den vide Sandviksbukta. Med den tidens kommunikasjon, var det veldig langt til begivenhetenes sentrum på Eidsvoll.
Mens delegatene fra hele landet på rekordtid formet vår nye grunnlov våren 1814, holdt Sandvikas beboere på med sitt vanlige liv. Krig og uår hadde gjort hverdagen hard for mange. Det viktigste var å arbeide og skaffe hus og mat og klær til seg og sine.
Dette var også nasjonsbygging - like viktig som den på Eidsvoll.
Vår utstilling viser glimt fra livet i Sandvika og Bærum tidlig på 1800-tallet.
Tidlig bosetting i Sandvika knytter seg til gårdsbruk som Løkke, Hamang og Kjørbo. De tilhørte Nesøygodset. Mange av de som bodde i Sandvika i 1814 livnærte seg som tjenestefolk på gårdene. Andre drev med frakt til og fra jernverket. Det fantes også fiskere, sjøfolk, håndverkere og noen få handelsfolk.
Navnet Sandvika (tidl. Sandvigen) kommer av beliggenheten nede ved bukta. Det henger nok også sammen med at Sandvikselva har ført med seg sand og jord, som har blitt avsatt her ved utløpet. Dette har vært med på å forme landskapet. Sandviksbukta var fra 1640-årene en viktig utskipningshavn for kalk og trelast. I denne havna ble det også losset malm til Bærums Jernværk. Der hadde Gabriel Marselis i 1641 fått privilegium av kongen til å drive jernverk. Frakt og eksport måtte registreres hos malmskriveren. Han holdt til i Malmskrivergården, som er Sandvikas eldste hus.
Bærum hørte inn under «Aggershuus Amt». Til den grunnlovgivende forsamlingen på Eidsvoll 1814 sendte amtet tre medlemmer. Det var kammerherre Peder Anker, sorenskriver Christian Magnus Falsen og bonde Christian Christensen Kollerud.
1814 – et dramatisk år
Union med Danmark
Ved begynnelsen på året er Norge i union med Danmark med Fredrik 6. som konge. Unionen har vart i mer enn 400 år.
Napoleonskrigene
Danmark-Norge er på Napoleons side i krigene. Høsten 1813 taper Napoleon og hans allierte krigen.
Norge gitt til Sverige
Ved fredsavtalen i Kiel 14.januar 1814 blir Norge skilt fra Danmark og gitt til en av seierherrene i Napoleonskrigene – Sverige.
Et selvstendig land? Stattholderen i Norge, den danske prins Christian Frederik, rådfører seg med nordmenn i et møte på Eidsvoll 16.februar.
JA!
16.februar blir det bestemt å innkalle representanter til en nasjonalforsamling. De skal erklære Norge som et selvstendig land, skrive Grunnlov og velge en konge.
Riksforsamling på Eidsvoll Prins Christian Frederik organiserer de første valg i Norge - valg av representanter som skal reise til Eidsvoll og delta i nasjonalforsamlingen. Valgene foregår i kirkene og blir organisert av prestene. Valg foregår også i de militære avdelingene.
112 menn kommer til Eidsvoll Den 10.april kommer de valgte representantene til Eidsvoll. De nedsetter to komiteer: en konstitusjonskomité og en finanskomité. Forsamlingen er delt i to partier; de som ønsker selvstendighet og de som ønsker union med Sverige.
Ferdig på 6 uker
Den 16.mai er alle vedtak gjort og Grunnloven ferdig. Selvstendighet blir erklært og makten delt mellom konge/regjering, en nasjonalforsamling valgt av folket (som de kalte Storting) og domstolene. Grunnlaget for demokrati er lagt.
17.mai 1814
Grunnloven dateres, og Christian Frederik velges til konge.
Eidsvollsmennene drar hjem Den 20.mai avsluttes Riksforsamlingen. Delegatene tar hverandre i hendene og sverger «Enig og tro til Dovre faller». Så drar de hjem.
Svenskene angriper
Etter en kort krig i Østfold i slutten av juli, taper Christian Frederik for kronprins Carl Johan som leder den svenske hæren.
Fredsforhandlinger
Kong Christian Frederik får gjennomslag for at Grunnloven i hovedsak skal beholdes, men må love å abdisere som konge.
Stortinget samles
Stortinget kommer sammen for første gang i Christiania (nå Oslo) i oktober. Christian Frederik abdiserer og reiser tilbake til Danmark. Stortinget endrer Eidsvollsgrunnloven, slik at den kan fungere i union med Sverige.
Union med Sverige
Den 4. november vedtar Stortinget Grunnloven og Norge går i union med Sverige. Den svenske Karl 13. blir valgt til norsk konge.
Union med Danmark
Ved begynnelsen på året er Norge i union med Danmark med Fredrik 6. som konge. Unionen har vart i mer enn 400 år.
Napoleonskrigene
Danmark-Norge er på Napoleons side i krigene. Høsten 1813 taper Napoleon og hans allierte krigen.
Norge gitt til Sverige
Ved fredsavtalen i Kiel 14.januar 1814 blir Norge skilt fra Danmark og gitt til en av seierherrene i Napoleonskrigene – Sverige.
Et selvstendig land? Stattholderen i Norge, den danske prins Christian Frederik, rådfører seg med nordmenn i et møte på Eidsvoll 16.februar.
JA!
16.februar blir det bestemt å innkalle representanter til en nasjonalforsamling. De skal erklære Norge som et selvstendig land, skrive Grunnlov og velge en konge.
Riksforsamling på Eidsvoll Prins Christian Frederik organiserer de første valg i Norge - valg av representanter som skal reise til Eidsvoll og delta i nasjonalforsamlingen. Valgene foregår i kirkene og blir organisert av prestene. Valg foregår også i de militære avdelingene.
112 menn kommer til Eidsvoll Den 10.april kommer de valgte representantene til Eidsvoll. De nedsetter to komiteer: en konstitusjonskomité og en finanskomité. Forsamlingen er delt i to partier; de som ønsker selvstendighet og de som ønsker union med Sverige.
Ferdig på 6 uker
Den 16.mai er alle vedtak gjort og Grunnloven ferdig. Selvstendighet blir erklært og makten delt mellom konge/regjering, en nasjonalforsamling valgt av folket (som de kalte Storting) og domstolene. Grunnlaget for demokrati er lagt.
17.mai 1814
Grunnloven dateres, og Christian Frederik velges til konge.
Eidsvollsmennene drar hjem Den 20.mai avsluttes Riksforsamlingen. Delegatene tar hverandre i hendene og sverger «Enig og tro til Dovre faller». Så drar de hjem.
Svenskene angriper
Etter en kort krig i Østfold i slutten av juli, taper Christian Frederik for kronprins Carl Johan som leder den svenske hæren.
Fredsforhandlinger
Kong Christian Frederik får gjennomslag for at Grunnloven i hovedsak skal beholdes, men må love å abdisere som konge.
Stortinget samles
Stortinget kommer sammen for første gang i Christiania (nå Oslo) i oktober. Christian Frederik abdiserer og reiser tilbake til Danmark. Stortinget endrer Eidsvollsgrunnloven, slik at den kan fungere i union med Sverige.
Union med Sverige
Den 4. november vedtar Stortinget Grunnloven og Norge går i union med Sverige. Den svenske Karl 13. blir valgt til norsk konge.