Sandvika museum LofThe
Løkkehagen
Elias Smiths vei 5
Sandvika
Løkkehagen
Elias Smiths vei 5
Sandvika
"Arven etter Brambani"
Arven etter Brambani
Industri og arbeidsplasser i Sandvika
I 1814, da Norge fikk sin grunnlov, ble Sandvika beskrevet som «et søvnig, lite strandsted». Næringsliv og arbeidsplasser kunne man knapt nok snakke om. Det var noen gårder og småbruk, en del fiskere og sjøfolk og virksomhet i forbindelse med frakt av jernmalm og jerngods mellom havna og Bærums Jernverk. Blant annet, ble det tilbudt mat og losji for farende folk mellom hovedstaden og jernverket og mellom hovedstaden og sølvgruvene på Kongsberg.
Mot slutten av det samme hundreåret hadde det foregått en stor utvikling, som forvandlet Sandvika fra et beskjedent, lite strandsted til et sentrum for lokal industri.
Mannen som mer enn noen annen drev fram denne utviklingen var Caspar Donato Brambani (1834 – 1906).
Brambani startet følgende bedrifter:
- Sandvikens Kalkfabrikk 1871-1897, kullfyrt ringovn
- Kampebråten Kalkfabrikk 1874 -, kullfyrt ringovn
- Brønnøens Kalkfabrikk 1892-, kullfyrt ringovn
- Bjørnegaard Teglverk
- Løkke Teglverk
- Sandvikens Takstenfabrikk
- Kjemisk fabrikk, desinfeksjonspulver
- Sandvikens Blikvarefabrik, 1888-1929.
Brambani var også meget samfunnsinteressert og engasjerte seg blant annet i etablering av et vannverk for Sandvika og i det å skaffe gatebelysning.
Han var den første formannen i «Sandvigens vel».
Forvalter arven
Også i dag kjennetegnes Sandvika av et stort antall ulike virksomheter og arbeidsplasser.
Det er dette vi lever av. Dette er arven etter Brambani. Den forvalter vi.
I denne utstillingen viser vi en rekke av de bedriftene som har preget Sandvika fra slutten av 1800 og fram til rundt 1970-tallet. Bildet er ikke komplett, og vi oppfordrer publikum til å hjelpe oss med tips om bedrifter, som vi ikke har fått med. Blant annet, har vi valgt ikke å ta med butikker i denne omgangen.
Industri og arbeidsplasser i Sandvika
I 1814, da Norge fikk sin grunnlov, ble Sandvika beskrevet som «et søvnig, lite strandsted». Næringsliv og arbeidsplasser kunne man knapt nok snakke om. Det var noen gårder og småbruk, en del fiskere og sjøfolk og virksomhet i forbindelse med frakt av jernmalm og jerngods mellom havna og Bærums Jernverk. Blant annet, ble det tilbudt mat og losji for farende folk mellom hovedstaden og jernverket og mellom hovedstaden og sølvgruvene på Kongsberg.
Mot slutten av det samme hundreåret hadde det foregått en stor utvikling, som forvandlet Sandvika fra et beskjedent, lite strandsted til et sentrum for lokal industri.
Mannen som mer enn noen annen drev fram denne utviklingen var Caspar Donato Brambani (1834 – 1906).
Brambani startet følgende bedrifter:
- Sandvikens Kalkfabrikk 1871-1897, kullfyrt ringovn
- Kampebråten Kalkfabrikk 1874 -, kullfyrt ringovn
- Brønnøens Kalkfabrikk 1892-, kullfyrt ringovn
- Bjørnegaard Teglverk
- Løkke Teglverk
- Sandvikens Takstenfabrikk
- Kjemisk fabrikk, desinfeksjonspulver
- Sandvikens Blikvarefabrik, 1888-1929.
Brambani var også meget samfunnsinteressert og engasjerte seg blant annet i etablering av et vannverk for Sandvika og i det å skaffe gatebelysning.
Han var den første formannen i «Sandvigens vel».
Forvalter arven
Også i dag kjennetegnes Sandvika av et stort antall ulike virksomheter og arbeidsplasser.
Det er dette vi lever av. Dette er arven etter Brambani. Den forvalter vi.
I denne utstillingen viser vi en rekke av de bedriftene som har preget Sandvika fra slutten av 1800 og fram til rundt 1970-tallet. Bildet er ikke komplett, og vi oppfordrer publikum til å hjelpe oss med tips om bedrifter, som vi ikke har fått med. Blant annet, har vi valgt ikke å ta med butikker i denne omgangen.
