Bærum kommune bruker historisk få ressurser på egen identitet og røtter.
Under dagens kommunestyreflertall settes det av flaue 4 kroner per innbygger på museum.
Av
Landsgjennomsnittet er til orientering 74 kroner. Det er så å si ingen kommuner i Norge som bruker mindre på sin fortid enn Bærum.
Venstre inviterer derfor til en dugnad for å stoppe denne historieløsheten. Vi håper å få med alle partiene i Bærum på å prioritere Bærums historie og få utredet et Bærumsmuseum i neste valgperiode.
Søndag 2. august var det historisk vandring på Bærums Verk. Karoline Nauste ved Handelsstedet Bærums Verk ble stum da 300 og ikke 50 som forventet møtte opp.
Les også: Gir folk innblikk i lokalhistorien
Budstikka fulgte saken opp på lederplass 5. august hvor avisen imøteser flere historiske vandringer. Folk søker røtter og identitet.
Les også: På vandring etter røtter og forankring
Det er samtidig få steder i Norge med en mer tydelig og klar identitet en Bærum. Alle jeg møter utenfor Bærum har en mening om meg som bæring, selv askerbøringer.
Jeg trenger ikke si eller gjøre noe annet enn å oppgi bosted. Bærums identitet er en del av den norske allmennkunnskapen.
Jeg opplever allikevel at avstanden mellom folks bilde av «Blærum» og min opplevelse av bæringer som ganske forskjellig. Jeg møter stort sett samfunnsengasjerte, seriøse, vennlige og ansvarlige mennesker.
Jeg tror årsaken til folks fordommer er blant annet at Bærum kommune ikke bruker fem flate øre på Bærums historie og identitet, unnskyld bare 4 kroner.
Bærum har aldri vært samlet, bygget, forstått og gitt en felles historie. I landets ledende innflytterkommune har vi glemt kommunens egen fortid.
Ingen tar ansvar, ingen har oppgaven med å fortelle og formidle fortiden i en av Norges største og rikeste kommuner. Vi kan ikke overlate ansvaret til Asker og Bærum historielag og andre frivillige ildsjeler alene, kommunen må ta mer ansvar.
Vi må stoppe dette kulturelle forfallet, og vi håper flere vil være med på arbeidet. Vi tror det vil styrke fellesskapet og ikke minst eierskapet til vår kommune.
For å bidra til å utløse et engasjement tror vi det i første omgang kan være lurt å ruste opp bibliotekene som plattform for kunnskapsinnhenting og kartlegging i samarbeid med skoler og kanskje eldresentre, inntil vi har fått utredet hvordan vi kan etablere Bærumsmuseet.
Gårder, slott, jernverk, skogsdrift, Lysakerkretsen, gartnerier, villaer, industri, høyteknologi, drabantby, tog, trikk, T-bane, forneby, fjorden, elvene, marka, idretten, Condeep, flyplassen og alle menneskene som var med på det. Vi har en rik og viktig historie og fortelle.
Vandringen på Bærums Verk viser at mange i Bærum ønsker å bli bedre kjent med hjemkommunen sin.
Venstre vil bidra til å gjøre det mulig. Vi tror også det kan være godt å ha en felles plattform å stå på når vi skal bygge fremtidens Bærum.
Dagens flertall bruker 4 kroner. Det koster å huske, men det er uendelig dyrt å glemme.
Venstre tror at et museum også vil være et viktig kompass for endring og nyskaping. Planleggingen av fremtidens Bærum må være tuftet på fakta. Vi må ha mer og systematisk kunnskap om kommunen vår, landskapet vårt og de som bodde her før oss.
Det er mye snakk om hvor mye Bærum skal vokse. Venstre vil at veksten skal skje på våre premisser, klokt og smart.
Det betyr at vi må bygge en plattform, et felles ståsted slik at vi får en villet og styrt utvikling rundt vår felles historie og at vi får frem en litt mer fordomsfri forståelse av vår identitet.
Ambisjonen må være å lage et museum som er så attraktivt at behovet for søndagsåpne butikker legges død en gang for alle.
