Når byen Sandvika ikke har noen kirke, kan en av grunnene være at Sandvika først vokste frem til å bli et større sted og senere by etter at jernbanen kom i 1872. Da var kirke- og menighetsstrukturen i Norge etablert for lenge siden.
I 1814 hørte Sandvika til Asker prestegjeld. Tanum var nærmeste kirke, der vi finner «Kjørbo-stolen» bakerst i kirken. Det er en innelukket kirkebenk opprinnelig laget for eierne av Kjørbo gård, som i dag vel regnes som en del av Sandvika.
Sandvika kirke 1970. Fra Bærum bibliotek, lokalsamlingen. Foto: Jacob Jacobsen
I Elias Smiths vei, ved innkjørselen til Sandvika videregående skole, ligger en bygning som ser ut som en kirke. Dette var tidligere Sandvika menighetshus, bygd etter at fru Elise Brodtkorp (1831-1914) ga tomten til Vestre Bærum prestegjeld. Hun var gift med Kjørbos eier, Herman Høe Brodtkorp, og tangen som Sandvikselva slynger seg rundt her, tilhørte Kjørbo gård og het derfor Kjørbotangen.
Vestre Bærum prestegjeld hadde sitt første (?) menighetskontor i Engervannsveien, der man holdt til frem til 1976, da prestegjeldet ble delt i tre sogn. Sandvika vest for Sandvikselva tilhører nå Tanum sogn, sentrumsområdet tilhører Helgerud sogn, mens de østlige delene tilhører Høvik sogn. Dette illustrerer tydelig at sogneinndelingen er eldre enn tettstedet og byen Sandvika.
Sandvika menighetshus ble vigslet til kirke, og det har vært både barnedåp og konfirmasjoner her på 1950- og 1960-tallet. I 1982 ble menighetshuset kjøpt av Bærum Pinsemenighet (siden 1996: Pinsekirken i Bærum). Kirken har etter hvert blitt for liten for menigheten, som nå har sine søndagsgudstjenester i Bærum kulturhus.
Mange godt voksne folk fra Sandvika og omegn forbinder Sandvika menighetshus med 15/20-klubben. Dette var et ungdomstiltak i regi av Vestre Bærum menighet, og eksisterte til utpå 1970-tallet.
Et av Sandvikas eldste bakeri lå i Städegården (den gang Baker Andersen-gården), med butikk der Cava interiør nå holder til. (Bilde fra Bærum biliotek, lokalsamlingen. Fotograf: Aksel Larsen).
(Teksten er revidert 11.03.2014)
Et av Sandvikas eldste bakerier lå i det som nå heter «Städe-gården», murgården mellom Malmskrivergården og Sandvika Gjestgiveri. Thomas Andersen, som tidligere hadde drevet landhandel i Sandvika Gjestgiveris bygning, fikk bygd murgården ved siden av Gjestgiveriet ca. 1900. Bakeriutsalget lå butikklokalet mot veien, der Cava interiør nå holder til. Bakeriet lå i en bygnging i bakgården. Med denne bakgrunnen ble murgården mot veien på den tiden selvsagt kalt «Baker Andersen-gården».
Andersens bakeri ble i 1917 leid ut til J. E. Stangebye, som drev bakeriet frem til 1926. Da kjøpte han Østbys bakeri på Løkketangen. Butikken i «Baker Andersen-gården» ble overtatt av Bærum øl- og vinsamlag. Bakeridelen av tomten ble overdratt til naboen, der Brødr. Berntsen hadde startet sin fabrikk.
Grunnen til at Østby solgte sitt bakeri på Løkketangen, var at han hadde bygd et nytt, elektrisk bakeri på den andre siden av jernbanen. Bygningen lå ved enden av dagens Kinogaten, i den ene enden av tomten som Kredittkassegården nå ligger på. Det var tre etasjer pluss loftsetasje, og på gateplan lå bakeriutsalg, konditori og to butikklokaler til. Senere ble 2. etasje gjort om til kafeteria.
Brekkes bakeri hadde butikk i Gråstua, midt i bildet. Bildet viser Sandvika sentrum fotografert fra Rådhustårnet i 1944. Hjørnet av Budstikkegården stikker frem i venstre bildekant. Dagens «gågate» går innover mot venstre. Bygningene etter Gråstua er Sandvika middelskole («Rønna») og Østbygården. (Bilde fra Bærum bibliotek, lokalsamlingen. Fotograf: Ukjent).
Det første bakeriet vi kjenner til i Sandvika ble startet av W. Brekke på 1890-tallet. Bakeriet lå ved Engervannet, i lokalene som nå brukes av Riis bilglass (bakerovnen eksisterer fortsatt i bygningen). Butikken lå ved Sandvika torv, i Gråstua. Denne bygningen er senere gjenreist i Løkkehaven. Lokalene der bakerilutsalget lå, ligger inn mot parken.
Stangebye nedla etter hvert bakeridriften på Løkketangen og konsentrerte seg om dagligvareforretningen mot Ringeriksveien (i dag Elias Smiths vei). De to gjenværende bakeriene, Erling Østby a/s og W. Brekkes bakeri, gikk i 1971 sammen om å bygge bakeri på Rud/Hauger under navnet Bakers.
Gården der Thomas Andersens bakeri lå, ble i 1936 kjøpt av rørlegger Franz Städe. Nå er det også slutt på «rørleggeriet» på eiendommen, men gården kalles fortsatt «Städe-gården».
