Sandvika museum LofThe
Løkkehagen
Elias Smiths vei 5
Sandvika
Løkkehagen
Elias Smiths vei 5
Sandvika
Sandvika fra strandsted til by
Litt om Sandvikas historie
Sandvika ligger sydvest i Bærum, innerst i Vestfjorden. Navnet Sandvika (tidl. Sandvigen) knytter seg til bukten i fjorden og landet som elveavsetninger har dannet omkring utløpet. Elven har sin tilførsel fra Lomma, Isielva og Rønne elv fra Engervannet. Den het tidligere Lækso eller Løxa. Nå er navnet Sandvikselven. Sandvika er Bærums «hovedstad» og administrasjonssenter og fikk bystatus i 2003.
Den første bosettingen i Sandvika knytter seg til fortidige gårdsbruk som Løkke, Hamang, Kjørbo og Bjørnegård, som tilhørte Nesøygodset.
«Det yndige Sandvigen», sa presten og politikeren Jacob Neumann (1772 – 1848)
«Dessto interessantere derimod er dette Værks (Bærums Værk) Oplagssted, det yndige Sandvigen i en af Slæbens Bugter. Det seer du, som et lidet Ladested med sine mange smaa Huse, gjennem hvilke Kongeveien løber; og er om Sommeren virkelig et Lossested for de Skibe, som ofte i Mængde bringe Malmen did til Bærums Jernværk fra dettes Arendalske eller Langøiska Gruber.»
Den eldste avbildningen av Sandvika vi kjenner til, viser en beskjeden samling små hus rundt den vide Sandviksbukta og munningen av Sandvikselva. Men både havna, den gode jorda og beliggenheten mellom Christiania og Kongsberg, samt nærheten til Bærums Jernværk ga muligheter for arbeid og aktivitet i dette området.
Navnet Sandvika (tidl. Sandvigen) knytter seg til bukten i fjorden og landet som elveavsetninger har dannet omkring utløpet. Selve Sandviksbukta, bukta utenfor Sandvika, var fra 1640-årene en viktig utskipningshavn for kalk og trelast, samt lossing av malm til Bærums Jernværk,
1200
En vikingkonge på Engervannet
Det fortelles at kong Sverre Sigursson i år 1200 lå med birkebeinerhæren nær Oslo. Her fikk han melding om at motstanderne, baglerne hadde samlet seg på Folanger – det som nå heter Engervannet ved Sandvika. Kongen red da vestover med et par mann. De bandt hestene i skogen ovenfor vannet. Kong Sverre gikk alene ned til vannet, der han blandet seg med motstanderne for å spionere. Etter at han hadde fått rede på slagplanen deres, red han med sine menn ned til Sandviksbukta og tok «isveien» tilbake til Oslo. Kong Sverre døde to år senere, i 1202 i Bergen. Et minne om kongens besøk er Sverrestien, en ikke gjennomkjørbar vei som går fra Blommenholm sørvestover parallelt med jernbanen og ender ved Anthon Walles vei i Sandvika.
1600-tallet
Løkke – gård, hotell, restaurant og møtelokaler
Løkke gård, eller «Lykkja er nevnt i skriftlige kilder tidlig på 1600-tallet og hørte under Kjørbo og Nesøygodset. Løkke gårdstun ligger mellom Sandvikselven, foten på Løkkeåsen og den gamle Drammensveitraseen fra 1665. Etter at gårdsdriften ble nedlagt, har hovedbygningen vært brukt som hotell, restaurant og selskapslokaler, etter 1927 Bøndernes Hus og senere forsamlingslokaler og kontorer. Nå (2022) eies eiendommen av Røde Kors.
Hovedbygningen ved veien har vært ombygd flere ganger. Nærmere elven ligger de gamle murene etter potetkjelleren. Vognskjulet fra hotelldriften sto tidligere på disse gamle murene, og lokale ildsjeler har innredet det fine «Steinhuset» her.
Sandvika museum LofThe har i sin samling en gammel damestøvel, som ble funnet inne i veggen på Løkke under en restaurering.
1600-tallet
Kjørbo gård
Gården Kjørbo ble tatt i bruk som adelig setegård i stedet for Nesøya på 1600-tallet. Før det var gården en ødegård under Nesøygodset. Den siste adelige eier var Christoffer Urne. Han solgte alle sine eiendommer; over 60 gårder, deriblant Kjørbo til Knut Frantsen i 1663. Senere har gården vært tilknyttet Bærums Jernverk gjennom blant andre Krefting-familien, Conrad Clausen og Peder Anker (1791). Ankers tidligere gartner og agronom på Bogstad, den såkalte ”Potetkongen” Johan Grauer, forpaktet Kjørbo fra 1787 og kjøpte den av Anker i 1801. Herman H.Brodtkorb kjøpte Kjørbo i 1852. Etterkommere etter Brodtkorb eide gården til 1960. Da overtok Thiis & Co, og etter det har gården vært i Norconsults eie, så Saga og senere i Norsk Hydros eie.
1600-tallet
Overnatting og skjenkesteder
Veien mellom Christiania og sølvgrubene på Kongsberg ble påbegynt i 1640-årene. Mange gikk, red og kjørte med hest og vogn langs denne veien. Her rullet også fraktekjerrene til og fra sølvbyen. I 1664 søker hofftjener Christen Anderzen om å få holde et par hester og et par senger og få rett til å skjenke øl og brennevin ved den nye veien i Sandvigen. Det ble innvilget.
1700-tallet
1778
«en liden Bondebye Sandvigen…»
Gustav Strømboe på Kjørbo Gaard skrev den 9. mai i et brev til Det Høy Kongelige General Landets Oeconomie og Commerce Collegium blant annet følgende: …» da under mine Eiendomme, hvilke udgjør et Centrum udi Ascher og Bærum Sogner, sorterer en liden Bondebye Sandvigen og tillige flere Husmænd i alt til 28 Opsiddere og små Familier…»
Gustav Strømboe var handelsmann, født i Drammen i 1721. I 1771 kjøpte han Kjørbo Gård med Nesøya og en del av Sandviksgrunnene og noen mindre plasser. Han fikk etter hvert meget dårlig økonomi og solgte en del av eiendommene sine. I 1782 solgte han Kjørbo Gård til Bærums Verks eier, Conrad Clauson. En del av bygningsmassen på Kjørbo gård ble antakelig bygget før 1714 av Jacob Krefting.
1800-tallet
1829
Løkke bro
Broen ble tatt i bruk i desember 1829 og var Norges første støpejernsbro. Brospennet ble støpt på Bærums Verk jernstøperi.
Støpejernsbroen erstattet en gammel trebro over Sandvikselva. Støpejernsbroen ble brukt helt til 1977, da den ble flyttet litt lenger oppover i elven. Grunnen var at den ikke lenger kunne tåle den økede trafikken på veien. Ny bro ble åpnet 14. desember 1977. Flere kunstnere har foreviget den gamle, vakre broen. Mest kjent er den franske impresjonistiske maleren Claude Monet, som malte broen og bebyggelsen omkring i flere versjoner på ettervinteren 1895.
1834
Caspar Donato Brambani blir født
Få enkeltpersoner har betydd så mye for industri og virksomhet i Sandvika som Caspar Donato Brambani (24.2. 1834 – 17.12. 1906). Han begynte sin industrivirksomhet her i 1871, da han anla Sandvikens Kalkfabrik. Dette skal ha vært landets første kalkverk, hvor det ble drevet kontinuerlig kalkbrenning med kullfyrte ovner. Senere anla Brambani Kampebraatens Kalkfabrik og Brønøens Kalkfabrik. Han startet også opp Bjørnegaards Teglverk, Løkke Teglverk, Sandvikens Takstensfabrikk og en kjemisk fabrikk. Sandvikens Blikvarefabrik anla han i 1888. Brambani var meget samfunnsinteressert og gjorde mye for Sandvika, hvor han var formann for Sandvikens Vel i en årrekke. Det var i hans formannstid at de store sakene med vanntilførsel og gatebelysning ble gjennomført.
1835
Ringigården
Jahn Ringi bygde den første Ringigården rundt 1835. Det var forretning i første etasje. Men gården ble også et nav, som mye dreide seg rundt i gamle Sandvika. Her holdt bygdetinget møter. Her var det skysstasjon. Og her holdt kommunestyret sine møter fra 1873 til 1899. Lensmannen hadde en tid kontor i Ringigården, og det ble leid ut lokaler til ulike møter. Her var det også kafé, som hadde skjenkerett for vin og øl. Det var Mathilde Hansen som drev kafeen. Hun var gift med Jahn Ringis sønn, Carl. Mathilde ble en kjent skikkelse i Sandvika og ble av mange kalt Mor Ringi. På hjørnet av Ringigården var det tobakksforretning.
1858
Poståpneri – postkontor
1858 ble postruten til Bergen, som før hadde gått over Lommedalen, beordret til å gå over Sandvika til Sundvollen på den nyanlagte Ringeriksveien. Samme år tegnet skysstasjonsholder A. Jonsen i Sandvika kontrakt med postvesenet. Sandvika hadde først ikke noe postkontor, men et poståpneri. Sandvikas første poståpneri skal ha ligget i et lite hus til høyre for Ringigården.
1862
Fremdeles Sandvigen med «g»
Et dokument fra sorenskriverembedet i Asker viser at stedet fremdeles heter Sandvigen, i alle fall i offisielle skriv.
1863
Sandviken Hotel
Det fortelles at landhandler Andreas Narvesen fra Bærums Verk i 1863 kjøpte tomten, som nå er Sandviksveien 155 og drev vertshus, landhandel og skysstasjon fra 1863. Han hadde da plikt til å holde seks hester og seks reservehester. I 1874 måtte skysstasjonen stenge på grunn av fyll og mye bråk om natten. I 1895 leide han ut eiendommen til kjøpmann Thomas Andersen. I 1911 leide Andersen eiendommen ut til kjøpmann J.E. Stangeby, som i 1917 kjøpte den. Sandviken Hotel ble på 1930-tallet ombygd og gjort om til Sandvikas Gjestgiveri, populært kalt «Geita». Etter at denne virksomheten sluttet, ble det kontorer og annen virksomhet i bygningen. En tid holdt Bærum Kunstforening til her.
1875
Walles hotell
Walles hotell, som lå der Rådhusparken er i dag, ble grunnlagt i 1875 av madam Haagine Christoffersen Walle. Sandvikas første kino ble drevet i kjelleren fra 1912. Hotellet ble solgt til Bærums Haandverkerforening i 1918, men brant ned i 1919. Sandvikas første faste kino skal ha vært i kjelleren på Walles Hotell fra 1912.
1872
Toget og stasjonen
Jernbanen (Vestbanen) mellom Christiania og Drammen var nå ferdig, og toget hadde stopp i Sandvigen. Togforbindelsen førte til øket aktivitet og raskt salg av tomter til bedrifter og handlende i Sandvigen. Det skal nå ha oppstått et uventet klasseskille, da arbeidere, håndverkere og mange ulike småbedrifter slo seg ned på «Engervannsiden» av jernbanen på små og rimelige tomter. De mer bemidlede bygde hus på sjøsiden, og mange av dem skaffet seg badehus langs bukta.
Stasjonen
Den første Sandvika stasjon sto ferdig samtidig med jernbanen. Den opprinnelige stasjonsbygningen var en trebygning tegnet av stadskonduktør Georg Bull i en enkel sveitserstil. Den ble i 1920 erstattet av en større murbygning, som fungerte helt fram til 1993. Da overtok dagens stasjonsbygning.
1876
Brannvesen
Fra 1876 skal det være opprettet brannvesen i Sandvigen.
1880-tallet
Harreschous Hotel på Løkke
I 1880 åpnet Peter Christian Harreschou fra Korsør i Danmark «Harreschous Hotel» i den gamle hovedbygningen på Løkke gård. Løkke gård var da blitt oppløst som gårdsbruk. I 1901 overtok Adolf Todderud hotelldriften på Løkke og forandret navnet til Sandvikens Hotel. Men allerede i 1908 kjøpte P.C. Harreschous sønn, W.M. Harreschou hotellet tilbake, og det ble igjen Harreschous Hotel. Men besøket sviktet etter hvert, og hotelldriften ble lagt ned. Historien om Løkke forteller også om restaurant, møte- og selskapslokaler. Her var det jubileumsfester, årsmøter og danseskoleball, bryllup og andre store fester. En tid var Løkke Bøndernes Hus, og i dag rommer det kontorer og er eid av Norges Røde Kors.
Bjørnegård
Bygningene på Bjørnegård skal ha vært oppført i siste halvdel av 1880-tallet. Gården har blant annet huset pensjonat og bibelskole. I kunstnerpensjonatet bodde den franske maleren Calude Monet da han i 1895 malte sine kjente bilder av blant annet Kolsåstoppen og Løkke bro. Bjørnegård brukes nå (2022) til psykisk helsevern.
1884
Telefonforbindelse
Allerede i 1884 hadde Sandvika egen telefonsentral under International Bell Telephone Co. Ltd. I Christiania. Den gang var det 20 abonnenter mellom Skøyen og Slependen. I 1909 tok staten over sentralen, som ble automatisk i 1939. Da var det rundt 1000 abonnenter.
Høyere utdannelse
Fra 1888 var det en privat middelskole i Sandvika. De leide lokaler på Valler gård. I 1890 flyttet skolen til Sandvika, i kjøpmann Hansens lokaler. Kommunen overtok skolen i 1891. Etter hvert ble skolen midt i Sandvika sentrum for liten, og det ble bygget nye skoler på Stabekk i 1924 og Valler i 1938. I de siste årene ble skolen i Sandvika kalt «Rønna», og den ble revet i 1967.
1890
Kirken
Trekirken i Elias Smiths vei er i nygotisk stil. Den er fra 1890, ble bygget som menighetshus og ble bekostet av Elise Brodtkorp på Kjørbo. I 1904 ble det skjenket Vestre Bærum menighet og innviet til kirkelig bruk i 1921. Da fikk bygningen tilføyet tårn. Bygningen ble solgt til Pinsekirken i Bærum i 1982.
1891
Apoteket
Det var en apoteker ved Rikshospitalet, Ingolf Sell, som startet det første apoteket i Sandvika. I 1896 søkte han om å få bygge et to-etasjes hus, og i søknaden sto det blant annet at «Husets bestemmelse er apoteker Drift med bolig for apotekeren». I kjelleren fikk han i stand en dropsfabrikk og en «Kjemisk forretning». Ingolf Sell reiste fra Sandvika i 1901, for å ta over Orion Apotek i Kristiania. Apoteket i Sandvika ble revet i 1969.
1896
Selskabet for Sandvigens Vel stiftet
Den første viktige saken for velet skal ha vært å skaffe nok vann og godt vann: Å «oprense og utvide de tvende Brønde der nu forefinnes, den ene på Løkke Grund ved Engervannet og den anden ved skrædder Arnesens hus, samt forsyne dem med Pumper.» Man trengte altså nok og godt vann. Løkkebrønnen ble satt i stand. Senere sørget velet for et vannverk til området.
1897
Manufakturforretning og kommunelokale
Julie Randers-Christiansen startet stedets første spesialforretning i manufaktur. Fru Randers-Christiansen kom fra Hvaler og flyttet til Sandvika med sine to barn da hun ble enke. Til å begynne med leide hun lokale av kjøpmann Hansen, men i 1910 kjøpte hun gården – senere kjent som Randersgården – den gamle og den nye.
Det fortelles at i den første tiden leide fru Randers-Christiansen ut et rom innenfor butikken til kommunen. Det var kontorer for Bærums samlede kommunale administrasjon, herredskassereren og flere andre helt til det ble bygget et kommunelokale. De måtte gå gjennom butikken for å komme til kontoret.
1898
Vannverk
Velet fortsatte å arbeide for vanntilførselen i Sandvigen, og det ble startet et privat vannverk med vann fra Stovivannet. Vannverket ble overtatt av kommunen i 1902.
1898
Budstikka
Asker og Bærums Budstikke ble grunnlagt i 1898 av boktrykker og redaktør Jørgen Kanitz. Avisen la om til tabloidformat 1. mars 2002 og byttet høsten 2004 navn til Budstikka. Avisen hadde i de første årene kontorer i sommerhuset til Caspar Donato Brambani. I 1934 fikk Budstikkas sitt bygg, i samme stil som rådhuset. Der ble det også etter hvert for trangt, og siden 1983 har Budstikka holdt til i sitt eget avisbygg på Billingstad i Asker.
Victoria Linoleumsfabrikk A/S
Grunnlagt i 1898 på tomt bak Bjerkåsgården og ved siden av Blikvarefabrikken. Produserte og solgte linoleum til grossister over hele landet.
1899
Gatebelysning
Sandvikens Vel hadde også gatebelysning som en viktig sak, og den 30. oktober 1899 ble det tent lys i Sandvikas gater – 27 petroleumslamper. Det var sikkert nødvendig. For året før, den 21. desember 1898 skrev avisen «Budstikken» følgende: «Belysningen i Sandvigen er, som Hvermand jo ved, yderst daarlig. Naar undtages Apothekets gode lampe og Skydsstationens fortrinlige lygt, saa hersker mørket her, om ikke nettop nu i Maaneskindskvældene. Vistnok arbeider for Tiden Sandvikens Vel for bedre Belysning, maaske den saagar blir elektrisk.»
1899
Den gamle politistasjonen og Kommuneadministrasjonen
I Løkkeåsveien 2 ligger Bærums første kommunehus fra 1899, et tømmerhus i enkel dragestil. Siden 1837, da formannskapsloven gjorde slutt på embedsmannsveldet, og folkestyret basert på stemmeretten ble en realitet, har den kommunale administrasjonen, bortsett fra en kortere tid på Fornebo gård og Bærums Verk, holdt til i Sandvika.
Før huset ble bygd, måtte kommunens representanter ha møtene sine i forskjellige leide lokaler. Det fortelles blant annet at kommunen en tid leide rom i butikken til fru Julie Randers-Christiansen, som i 1897 startet stedets første spesialforretning i manufaktur. Kommunestyret skal ha hatt sine møter i Ringigården fra 1837 til 1899.
Rommet lå innenfor butikken og var kontor for Bærums samlede kommunale administrasjon, herredskassereren og flere andre. Kommunens representanter måtte gå gjennom butikken for å komme til kontoret.
Kommunehuset, som ble tatt i bruk i 1899, hadde kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon i første etasje, fengselceller og et stort kjøkken i kjelleren. I 1927 ble et nytt herredshus tatt i bruk. I 1960 ble dette bygget utvidet med to fløyer og fikk status som rådhus.
Politiet
Polititjenesten i Asker og Bærum ble på 1600- og 1700-tallet ivaretatt av lensmannen og lensmannsbetjentene. Lensmannstillingen var et kongelig ombud, og det gikk på omgang blant storbøndene. Asker og Bærum besto av tre lensmannsdistrikter, Østre Bærum, Vestre Bærum og Asker. Fra 1778 hadde de en felles lensmann, siden distriktene var slått sammen. Fra 1895 var distriktet igjen delt i to. I 1898 ble Aker og Follo politimesterembete opprettet. Det omfattet Follo, Aker og Bærum. I 1902 ble Follo skilt ut som eget politimesterembete.
1899
Øl- og vinutsalg
I 1899 åpnet det første øl- og vinutsalget i Sandvigen.
1900
Fra poståpneri til postkontor
Poståpneriet ble omdannet til postkontor, som åpnet 1. april. Det lå i vognmann Berntsens hus (nå Aamodt-gården). I 1946 skal det ha blitt startet postombæring i Sandvika.
1900
Med dampskib til Sandviken
Rundt år 1900 var Sandvika var lett tilgjengelig både over land og sjøveien. Mange tok turen fra hovedstaden, og etter hvert ble dampskipsanløpene viktige. I en oversikt over dampskibsfarten på ruten Kristiania – Leangen nevnes at denne blir utført av dampskibene «Sartor» og «Sport». Det står der at «Sandviken bliver Endepunktet for «Sartors» rute. Det er interessant å merke seg at her skrives Sandviken med «k».
1905
Elektrisk gatebelysning
Den 15. mars 1905, samme år som Unionen mellom Sverige og Norge ble oppløst, ble det tent elektrisk gatelys, og «Budstikken» skriver: «Det elektriske lys i vore Gader straaler nu fra Bjørnegaard til Sjøholmen og til Woxmanns Hus. – Et udmerket Lys for vore Forholde». Det var 53 kulltrådslamper. Per januar 1946 var det i alt 138 lampepunkter, fordelt på Drammensveien gjennom Sandvika, Ringeriksveien til Bjerkelunden, opp mot Sykehuset, Vallerhøgda og Valler stasjon, over Solberg, Løkkeåsen og Sandviksåsen til Drammensveien.
1906
Hamang papirfabrikk
Hamang Papirfabrikk A/S var en bedrift i Eyvind Lyches vei 6. Fabrikken ble grunnlagt 1906 og startet opp i september 1907 med Eyvind Lyche som disponent. Bedriften hadde to papirmaskiner og produserte trefritt trykke-, skrive-, protokoll- og tegnepapir, vannmerket papir, sikkerhetspapir, farget papir og kartong. I tillegg fantes en maskin for fremstilling av pergoloidpapir for pakking av smør og fetevarer. I 1939 arbeidet 270 arbeidere og funksjonærer på Hamang, i 1977 var det 130 ansatte. Fabrikken var i drift til 1981. Men de vakre, gamle bygningene står igjen. Bygningsmassen består av fabrikkbygningen, som ble reist i 1907 (nå Hamang næringspark), kontorbygning fra 1922, stallmesterbolig og stall som huset fabrikkens og verkseierens hester, og gartnerbolig i Hamangskogen 40. Hamang Papirfabrikk er et av de få bevarte fabrikkmiljøer fra Sandvikas store industriepoke omkring 1900, da Sandvikselva var en forutsetning for produksjonen. Eiendommen er utviklet til et moderne næringssenter.
1907
Sykehusanlegg
Bærum kommune hadde etablert et mindre sykehusanlegg på Dønski gård. Det besto av tuberkulosehjemmet Marie Plahtes Minde (1907), epidemisykehusene (1908) og sykehusavdelingen på Pleiehjemmet (1910).
1924
Bærum Sykehus
Tomt til nytt sykehus ble anskaffet i 1918, og Bærum sykehus startet virksomheten 29. mars 1924. Bærum kommune etablerte og sto som eier av sykehuset, men det skulle også betjene Askers innbyggere. I 1937 ble sykehuset utvidet med et søsterhjem, og i 1956 ble det reist et tilbygg med kjeller og to etasjer. I 1961 startet arbeidet for å skaffe et nytt og større sykehus. Det var strid om lokaliseringen av det nye sykehuset; enkelte mente det burde bygges helt nytt på Tanumplatået. Løsningen ble at det nye sykehuset ble bygd i tilknytning til det gamle. I 1978 startet arbeidet med det nye sykehuset, og 1. desember 1980 ble det overlevert til daværende eier Akershus fylkeskommune. Bærum sykehus eies nå av Staten, gjennom Vestre Viken HF.
1910
Frelsesarmeen kommer
Frelsesarmeen kom til Sandvika i 1910. Første møte skal ha vært holdt i den mye brukte Ringigården. Behovet for egne lokaler vokste raskt, og Frelsesarmeen kjøpte et hus mellom Rådhuset og Budstikka. Dette huset brant imidlertid etter noen år, og da fikk de kjøpe tomt av eieren av Kjørbo gård. Det nye lokalet ble innviet i 1925.
1912
Fabriken Tomten
Fabrikken ligger på tomten til Lillehagens skifabrikk, som brant ned i 1911. Produktene med den velkjente nissen, eller tomten, var først og fremst vaskemidler, som Tomteskur og midler til blankpussing, oppvask og klesvask. Mange har nok også kjøpt Tomtebrygg før jul eller kost seg med Sapp appelsindrikk. Tomten skal også ha vært først ute med enzymholdig pulver til klesvask, Bio-Tex. All produksjon ble lagt ned i 1990 og eiendommen solgt. I dag er det kontorer og lager i anlegget.
1912
Kino
Den første faste kinoen i Sandvika lå i kjelleren på Walles Hotell. I 1927 ble det åpnet ny kino i herredshuset, som er den eldste delen av rådhuset. Inngangen var opp en bratt trapp på sjøsiden av bygget. Der holdt kinoen til helt til 1959, da Sandvika fikk eget kinobygg (det som nå huser Sandvika Teater). Sandvika nåværende kino ligger «skulder ved skulder» med kulturhuset.
1916
Sandviken med «k»
Et dokument fra havnevesenet viser at stedet nå også offisielt kalles «Sandviken» med «k».
1930-årene
Drømmen om den hvite byen ved fjorden
Det var den kjente arkitekten Magnus Paulson som tegnet Rådhuset og Budstikka-gården i samme stil. Visjonen var den hvite byen ved Sandviksbukta, og dette ble videreført ved bygningene i Brambanikvartalet opp til Ringigården i Kinoveien, Finstadgården og bankgården. Paulsons visjon var at nybygg i Sandvika sentrum skulle være i mur, hvite, tre til fire etasjer høye, og med en arkitektonisk utførelse som harmonerte med det nye herredshuset, eller rådhuset.
Ifølge Bærum kommune, viderefører gården til Brødr. Berntsen A/S i Anton Walles vei fra 1920-tallet og Sandvikens Jernindustri i Elias Smiths vei 10, oppført i 1939, idéen om den hvite by ved fjorden. Nafstadgården/Banken fra 1924 i gågaten har trolig har tilpasset seg det hvite preget med fasadeendringen på 1960-tallet. Med de omfattende byggearbeidene i Sandvika som startet for fullt i 2022, er definitivt drømmen om den lave, hvite byen ved fjorden skrinlagt.
1934/35
Politiet i herredshuset og så til Kjørbo
Ved nyttår flyttet politiet inn i det gamle herredshuset i Sandvika. Der holdt de til helt til de måtte flytte ut under 2. verdenskrig. Da fikk de lokaler i Budstikka-gården og kunne først flytte tilbake i 1948. Etter hvert ble det alt for trangt i den gamle trebygningen, og de sanitære forholdene var meget dårlige. Den 24. januar 1972 kunne politiet endelig flytte inn i det (da) nye Tinghuset, hvor de ble værende til de i 2009 flyttet inn i nye lokaler på Kjørbo.
1960- og 1970-tallet
Sanering og nybygg
I denne perioden startet saneringen av det gamle Sandvika startet opp for fullt, og det ble stor byggevirksomhet. Helgerudgården ble tatt i bruk i 1973 og ble utvidet i 1993, da Øvre torv ble overdekket med glasstak. Helgerudgården ble bygget på tomten til den gamle Tjernsligården. I løpet av 1960- og 1970-årene kom også Justisbygget, Trygdegården og Kredittkassegården.
Løkketangen
Husene mellom Sandvikselven og Rønne elv ble revet i 1976. Her kom Løkketangen-senteret, som i dag blant annet huser NAV.
1987 og 2006
Bedriftsøkonomisk Institutt og Sandvika videregående skole
Bedriftsøkonomisk Institutts bygninger ble oppført på tomten til Nilsens Limfabrikk i 1987 – 1988. Den rommet handelshøyskole, men allerede etter 20 år flyttet BI til Nydalen i Oslo for å få bedre plass. Her fikk så den nyopprettede Sandvika videregående skole lokaler, etter en større ombygging i 2006.
1990/91
Kommunegården
Bærum kommunes kontorbygg ble tatt i bruk i 1990/91. Fasaden var i lysegrå teglstein og er tilpasset Rådhusets fasade rett over elven. Etter en stor ombygging, åpner det nye kommunehuset i mars 2023.
1993
Sandvika Storsenter
Handlesenteret ble bygget av Thon-gruppen og var ved åpningen på 24 000 kvadratmeter. Det har senere blitt utvidet to ganger og er et av Skandinavias største kjøpesenter etter antall butikker og omsetning.
2003
Kulturhuset
Kulturhuset i Sandvika ligger mellom kommunegården og kinoen og ble innviet i 2003. Huset har stor og uensartet aktivitet og har blitt et samlingspunkt for befolkningen i Bærum.
2003
Bystatus
Sandvika ga seg selv bystatus 4. juni 2003.
Sandvika ligger sydvest i Bærum, innerst i Vestfjorden. Navnet Sandvika (tidl. Sandvigen) knytter seg til bukten i fjorden og landet som elveavsetninger har dannet omkring utløpet. Elven har sin tilførsel fra Lomma, Isielva og Rønne elv fra Engervannet. Den het tidligere Lækso eller Løxa. Nå er navnet Sandvikselven. Sandvika er Bærums «hovedstad» og administrasjonssenter og fikk bystatus i 2003.
Den første bosettingen i Sandvika knytter seg til fortidige gårdsbruk som Løkke, Hamang, Kjørbo og Bjørnegård, som tilhørte Nesøygodset.
«Det yndige Sandvigen», sa presten og politikeren Jacob Neumann (1772 – 1848)
«Dessto interessantere derimod er dette Værks (Bærums Værk) Oplagssted, det yndige Sandvigen i en af Slæbens Bugter. Det seer du, som et lidet Ladested med sine mange smaa Huse, gjennem hvilke Kongeveien løber; og er om Sommeren virkelig et Lossested for de Skibe, som ofte i Mængde bringe Malmen did til Bærums Jernværk fra dettes Arendalske eller Langøiska Gruber.»
Den eldste avbildningen av Sandvika vi kjenner til, viser en beskjeden samling små hus rundt den vide Sandviksbukta og munningen av Sandvikselva. Men både havna, den gode jorda og beliggenheten mellom Christiania og Kongsberg, samt nærheten til Bærums Jernværk ga muligheter for arbeid og aktivitet i dette området.
Navnet Sandvika (tidl. Sandvigen) knytter seg til bukten i fjorden og landet som elveavsetninger har dannet omkring utløpet. Selve Sandviksbukta, bukta utenfor Sandvika, var fra 1640-årene en viktig utskipningshavn for kalk og trelast, samt lossing av malm til Bærums Jernværk,
1200
En vikingkonge på Engervannet
Det fortelles at kong Sverre Sigursson i år 1200 lå med birkebeinerhæren nær Oslo. Her fikk han melding om at motstanderne, baglerne hadde samlet seg på Folanger – det som nå heter Engervannet ved Sandvika. Kongen red da vestover med et par mann. De bandt hestene i skogen ovenfor vannet. Kong Sverre gikk alene ned til vannet, der han blandet seg med motstanderne for å spionere. Etter at han hadde fått rede på slagplanen deres, red han med sine menn ned til Sandviksbukta og tok «isveien» tilbake til Oslo. Kong Sverre døde to år senere, i 1202 i Bergen. Et minne om kongens besøk er Sverrestien, en ikke gjennomkjørbar vei som går fra Blommenholm sørvestover parallelt med jernbanen og ender ved Anthon Walles vei i Sandvika.
1600-tallet
Løkke – gård, hotell, restaurant og møtelokaler
Løkke gård, eller «Lykkja er nevnt i skriftlige kilder tidlig på 1600-tallet og hørte under Kjørbo og Nesøygodset. Løkke gårdstun ligger mellom Sandvikselven, foten på Løkkeåsen og den gamle Drammensveitraseen fra 1665. Etter at gårdsdriften ble nedlagt, har hovedbygningen vært brukt som hotell, restaurant og selskapslokaler, etter 1927 Bøndernes Hus og senere forsamlingslokaler og kontorer. Nå (2022) eies eiendommen av Røde Kors.
Hovedbygningen ved veien har vært ombygd flere ganger. Nærmere elven ligger de gamle murene etter potetkjelleren. Vognskjulet fra hotelldriften sto tidligere på disse gamle murene, og lokale ildsjeler har innredet det fine «Steinhuset» her.
Sandvika museum LofThe har i sin samling en gammel damestøvel, som ble funnet inne i veggen på Løkke under en restaurering.
1600-tallet
Kjørbo gård
Gården Kjørbo ble tatt i bruk som adelig setegård i stedet for Nesøya på 1600-tallet. Før det var gården en ødegård under Nesøygodset. Den siste adelige eier var Christoffer Urne. Han solgte alle sine eiendommer; over 60 gårder, deriblant Kjørbo til Knut Frantsen i 1663. Senere har gården vært tilknyttet Bærums Jernverk gjennom blant andre Krefting-familien, Conrad Clausen og Peder Anker (1791). Ankers tidligere gartner og agronom på Bogstad, den såkalte ”Potetkongen” Johan Grauer, forpaktet Kjørbo fra 1787 og kjøpte den av Anker i 1801. Herman H.Brodtkorb kjøpte Kjørbo i 1852. Etterkommere etter Brodtkorb eide gården til 1960. Da overtok Thiis & Co, og etter det har gården vært i Norconsults eie, så Saga og senere i Norsk Hydros eie.
1600-tallet
Overnatting og skjenkesteder
Veien mellom Christiania og sølvgrubene på Kongsberg ble påbegynt i 1640-årene. Mange gikk, red og kjørte med hest og vogn langs denne veien. Her rullet også fraktekjerrene til og fra sølvbyen. I 1664 søker hofftjener Christen Anderzen om å få holde et par hester og et par senger og få rett til å skjenke øl og brennevin ved den nye veien i Sandvigen. Det ble innvilget.
1700-tallet
1778
«en liden Bondebye Sandvigen…»
Gustav Strømboe på Kjørbo Gaard skrev den 9. mai i et brev til Det Høy Kongelige General Landets Oeconomie og Commerce Collegium blant annet følgende: …» da under mine Eiendomme, hvilke udgjør et Centrum udi Ascher og Bærum Sogner, sorterer en liden Bondebye Sandvigen og tillige flere Husmænd i alt til 28 Opsiddere og små Familier…»
Gustav Strømboe var handelsmann, født i Drammen i 1721. I 1771 kjøpte han Kjørbo Gård med Nesøya og en del av Sandviksgrunnene og noen mindre plasser. Han fikk etter hvert meget dårlig økonomi og solgte en del av eiendommene sine. I 1782 solgte han Kjørbo Gård til Bærums Verks eier, Conrad Clauson. En del av bygningsmassen på Kjørbo gård ble antakelig bygget før 1714 av Jacob Krefting.
1800-tallet
1829
Løkke bro
Broen ble tatt i bruk i desember 1829 og var Norges første støpejernsbro. Brospennet ble støpt på Bærums Verk jernstøperi.
Støpejernsbroen erstattet en gammel trebro over Sandvikselva. Støpejernsbroen ble brukt helt til 1977, da den ble flyttet litt lenger oppover i elven. Grunnen var at den ikke lenger kunne tåle den økede trafikken på veien. Ny bro ble åpnet 14. desember 1977. Flere kunstnere har foreviget den gamle, vakre broen. Mest kjent er den franske impresjonistiske maleren Claude Monet, som malte broen og bebyggelsen omkring i flere versjoner på ettervinteren 1895.
1834
Caspar Donato Brambani blir født
Få enkeltpersoner har betydd så mye for industri og virksomhet i Sandvika som Caspar Donato Brambani (24.2. 1834 – 17.12. 1906). Han begynte sin industrivirksomhet her i 1871, da han anla Sandvikens Kalkfabrik. Dette skal ha vært landets første kalkverk, hvor det ble drevet kontinuerlig kalkbrenning med kullfyrte ovner. Senere anla Brambani Kampebraatens Kalkfabrik og Brønøens Kalkfabrik. Han startet også opp Bjørnegaards Teglverk, Løkke Teglverk, Sandvikens Takstensfabrikk og en kjemisk fabrikk. Sandvikens Blikvarefabrik anla han i 1888. Brambani var meget samfunnsinteressert og gjorde mye for Sandvika, hvor han var formann for Sandvikens Vel i en årrekke. Det var i hans formannstid at de store sakene med vanntilførsel og gatebelysning ble gjennomført.
1835
Ringigården
Jahn Ringi bygde den første Ringigården rundt 1835. Det var forretning i første etasje. Men gården ble også et nav, som mye dreide seg rundt i gamle Sandvika. Her holdt bygdetinget møter. Her var det skysstasjon. Og her holdt kommunestyret sine møter fra 1873 til 1899. Lensmannen hadde en tid kontor i Ringigården, og det ble leid ut lokaler til ulike møter. Her var det også kafé, som hadde skjenkerett for vin og øl. Det var Mathilde Hansen som drev kafeen. Hun var gift med Jahn Ringis sønn, Carl. Mathilde ble en kjent skikkelse i Sandvika og ble av mange kalt Mor Ringi. På hjørnet av Ringigården var det tobakksforretning.
1858
Poståpneri – postkontor
1858 ble postruten til Bergen, som før hadde gått over Lommedalen, beordret til å gå over Sandvika til Sundvollen på den nyanlagte Ringeriksveien. Samme år tegnet skysstasjonsholder A. Jonsen i Sandvika kontrakt med postvesenet. Sandvika hadde først ikke noe postkontor, men et poståpneri. Sandvikas første poståpneri skal ha ligget i et lite hus til høyre for Ringigården.
1862
Fremdeles Sandvigen med «g»
Et dokument fra sorenskriverembedet i Asker viser at stedet fremdeles heter Sandvigen, i alle fall i offisielle skriv.
1863
Sandviken Hotel
Det fortelles at landhandler Andreas Narvesen fra Bærums Verk i 1863 kjøpte tomten, som nå er Sandviksveien 155 og drev vertshus, landhandel og skysstasjon fra 1863. Han hadde da plikt til å holde seks hester og seks reservehester. I 1874 måtte skysstasjonen stenge på grunn av fyll og mye bråk om natten. I 1895 leide han ut eiendommen til kjøpmann Thomas Andersen. I 1911 leide Andersen eiendommen ut til kjøpmann J.E. Stangeby, som i 1917 kjøpte den. Sandviken Hotel ble på 1930-tallet ombygd og gjort om til Sandvikas Gjestgiveri, populært kalt «Geita». Etter at denne virksomheten sluttet, ble det kontorer og annen virksomhet i bygningen. En tid holdt Bærum Kunstforening til her.
1875
Walles hotell
Walles hotell, som lå der Rådhusparken er i dag, ble grunnlagt i 1875 av madam Haagine Christoffersen Walle. Sandvikas første kino ble drevet i kjelleren fra 1912. Hotellet ble solgt til Bærums Haandverkerforening i 1918, men brant ned i 1919. Sandvikas første faste kino skal ha vært i kjelleren på Walles Hotell fra 1912.
1872
Toget og stasjonen
Jernbanen (Vestbanen) mellom Christiania og Drammen var nå ferdig, og toget hadde stopp i Sandvigen. Togforbindelsen førte til øket aktivitet og raskt salg av tomter til bedrifter og handlende i Sandvigen. Det skal nå ha oppstått et uventet klasseskille, da arbeidere, håndverkere og mange ulike småbedrifter slo seg ned på «Engervannsiden» av jernbanen på små og rimelige tomter. De mer bemidlede bygde hus på sjøsiden, og mange av dem skaffet seg badehus langs bukta.
Stasjonen
Den første Sandvika stasjon sto ferdig samtidig med jernbanen. Den opprinnelige stasjonsbygningen var en trebygning tegnet av stadskonduktør Georg Bull i en enkel sveitserstil. Den ble i 1920 erstattet av en større murbygning, som fungerte helt fram til 1993. Da overtok dagens stasjonsbygning.
1876
Brannvesen
Fra 1876 skal det være opprettet brannvesen i Sandvigen.
1880-tallet
Harreschous Hotel på Løkke
I 1880 åpnet Peter Christian Harreschou fra Korsør i Danmark «Harreschous Hotel» i den gamle hovedbygningen på Løkke gård. Løkke gård var da blitt oppløst som gårdsbruk. I 1901 overtok Adolf Todderud hotelldriften på Løkke og forandret navnet til Sandvikens Hotel. Men allerede i 1908 kjøpte P.C. Harreschous sønn, W.M. Harreschou hotellet tilbake, og det ble igjen Harreschous Hotel. Men besøket sviktet etter hvert, og hotelldriften ble lagt ned. Historien om Løkke forteller også om restaurant, møte- og selskapslokaler. Her var det jubileumsfester, årsmøter og danseskoleball, bryllup og andre store fester. En tid var Løkke Bøndernes Hus, og i dag rommer det kontorer og er eid av Norges Røde Kors.
Bjørnegård
Bygningene på Bjørnegård skal ha vært oppført i siste halvdel av 1880-tallet. Gården har blant annet huset pensjonat og bibelskole. I kunstnerpensjonatet bodde den franske maleren Calude Monet da han i 1895 malte sine kjente bilder av blant annet Kolsåstoppen og Løkke bro. Bjørnegård brukes nå (2022) til psykisk helsevern.
1884
Telefonforbindelse
Allerede i 1884 hadde Sandvika egen telefonsentral under International Bell Telephone Co. Ltd. I Christiania. Den gang var det 20 abonnenter mellom Skøyen og Slependen. I 1909 tok staten over sentralen, som ble automatisk i 1939. Da var det rundt 1000 abonnenter.
Høyere utdannelse
Fra 1888 var det en privat middelskole i Sandvika. De leide lokaler på Valler gård. I 1890 flyttet skolen til Sandvika, i kjøpmann Hansens lokaler. Kommunen overtok skolen i 1891. Etter hvert ble skolen midt i Sandvika sentrum for liten, og det ble bygget nye skoler på Stabekk i 1924 og Valler i 1938. I de siste årene ble skolen i Sandvika kalt «Rønna», og den ble revet i 1967.
1890
Kirken
Trekirken i Elias Smiths vei er i nygotisk stil. Den er fra 1890, ble bygget som menighetshus og ble bekostet av Elise Brodtkorp på Kjørbo. I 1904 ble det skjenket Vestre Bærum menighet og innviet til kirkelig bruk i 1921. Da fikk bygningen tilføyet tårn. Bygningen ble solgt til Pinsekirken i Bærum i 1982.
1891
Apoteket
Det var en apoteker ved Rikshospitalet, Ingolf Sell, som startet det første apoteket i Sandvika. I 1896 søkte han om å få bygge et to-etasjes hus, og i søknaden sto det blant annet at «Husets bestemmelse er apoteker Drift med bolig for apotekeren». I kjelleren fikk han i stand en dropsfabrikk og en «Kjemisk forretning». Ingolf Sell reiste fra Sandvika i 1901, for å ta over Orion Apotek i Kristiania. Apoteket i Sandvika ble revet i 1969.
1896
Selskabet for Sandvigens Vel stiftet
Den første viktige saken for velet skal ha vært å skaffe nok vann og godt vann: Å «oprense og utvide de tvende Brønde der nu forefinnes, den ene på Løkke Grund ved Engervannet og den anden ved skrædder Arnesens hus, samt forsyne dem med Pumper.» Man trengte altså nok og godt vann. Løkkebrønnen ble satt i stand. Senere sørget velet for et vannverk til området.
1897
Manufakturforretning og kommunelokale
Julie Randers-Christiansen startet stedets første spesialforretning i manufaktur. Fru Randers-Christiansen kom fra Hvaler og flyttet til Sandvika med sine to barn da hun ble enke. Til å begynne med leide hun lokale av kjøpmann Hansen, men i 1910 kjøpte hun gården – senere kjent som Randersgården – den gamle og den nye.
Det fortelles at i den første tiden leide fru Randers-Christiansen ut et rom innenfor butikken til kommunen. Det var kontorer for Bærums samlede kommunale administrasjon, herredskassereren og flere andre helt til det ble bygget et kommunelokale. De måtte gå gjennom butikken for å komme til kontoret.
1898
Vannverk
Velet fortsatte å arbeide for vanntilførselen i Sandvigen, og det ble startet et privat vannverk med vann fra Stovivannet. Vannverket ble overtatt av kommunen i 1902.
1898
Budstikka
Asker og Bærums Budstikke ble grunnlagt i 1898 av boktrykker og redaktør Jørgen Kanitz. Avisen la om til tabloidformat 1. mars 2002 og byttet høsten 2004 navn til Budstikka. Avisen hadde i de første årene kontorer i sommerhuset til Caspar Donato Brambani. I 1934 fikk Budstikkas sitt bygg, i samme stil som rådhuset. Der ble det også etter hvert for trangt, og siden 1983 har Budstikka holdt til i sitt eget avisbygg på Billingstad i Asker.
Victoria Linoleumsfabrikk A/S
Grunnlagt i 1898 på tomt bak Bjerkåsgården og ved siden av Blikvarefabrikken. Produserte og solgte linoleum til grossister over hele landet.
1899
Gatebelysning
Sandvikens Vel hadde også gatebelysning som en viktig sak, og den 30. oktober 1899 ble det tent lys i Sandvikas gater – 27 petroleumslamper. Det var sikkert nødvendig. For året før, den 21. desember 1898 skrev avisen «Budstikken» følgende: «Belysningen i Sandvigen er, som Hvermand jo ved, yderst daarlig. Naar undtages Apothekets gode lampe og Skydsstationens fortrinlige lygt, saa hersker mørket her, om ikke nettop nu i Maaneskindskvældene. Vistnok arbeider for Tiden Sandvikens Vel for bedre Belysning, maaske den saagar blir elektrisk.»
1899
Den gamle politistasjonen og Kommuneadministrasjonen
I Løkkeåsveien 2 ligger Bærums første kommunehus fra 1899, et tømmerhus i enkel dragestil. Siden 1837, da formannskapsloven gjorde slutt på embedsmannsveldet, og folkestyret basert på stemmeretten ble en realitet, har den kommunale administrasjonen, bortsett fra en kortere tid på Fornebo gård og Bærums Verk, holdt til i Sandvika.
Før huset ble bygd, måtte kommunens representanter ha møtene sine i forskjellige leide lokaler. Det fortelles blant annet at kommunen en tid leide rom i butikken til fru Julie Randers-Christiansen, som i 1897 startet stedets første spesialforretning i manufaktur. Kommunestyret skal ha hatt sine møter i Ringigården fra 1837 til 1899.
Rommet lå innenfor butikken og var kontor for Bærums samlede kommunale administrasjon, herredskassereren og flere andre. Kommunens representanter måtte gå gjennom butikken for å komme til kontoret.
Kommunehuset, som ble tatt i bruk i 1899, hadde kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon i første etasje, fengselceller og et stort kjøkken i kjelleren. I 1927 ble et nytt herredshus tatt i bruk. I 1960 ble dette bygget utvidet med to fløyer og fikk status som rådhus.
Politiet
Polititjenesten i Asker og Bærum ble på 1600- og 1700-tallet ivaretatt av lensmannen og lensmannsbetjentene. Lensmannstillingen var et kongelig ombud, og det gikk på omgang blant storbøndene. Asker og Bærum besto av tre lensmannsdistrikter, Østre Bærum, Vestre Bærum og Asker. Fra 1778 hadde de en felles lensmann, siden distriktene var slått sammen. Fra 1895 var distriktet igjen delt i to. I 1898 ble Aker og Follo politimesterembete opprettet. Det omfattet Follo, Aker og Bærum. I 1902 ble Follo skilt ut som eget politimesterembete.
1899
Øl- og vinutsalg
I 1899 åpnet det første øl- og vinutsalget i Sandvigen.
1900
Fra poståpneri til postkontor
Poståpneriet ble omdannet til postkontor, som åpnet 1. april. Det lå i vognmann Berntsens hus (nå Aamodt-gården). I 1946 skal det ha blitt startet postombæring i Sandvika.
1900
Med dampskib til Sandviken
Rundt år 1900 var Sandvika var lett tilgjengelig både over land og sjøveien. Mange tok turen fra hovedstaden, og etter hvert ble dampskipsanløpene viktige. I en oversikt over dampskibsfarten på ruten Kristiania – Leangen nevnes at denne blir utført av dampskibene «Sartor» og «Sport». Det står der at «Sandviken bliver Endepunktet for «Sartors» rute. Det er interessant å merke seg at her skrives Sandviken med «k».
1905
Elektrisk gatebelysning
Den 15. mars 1905, samme år som Unionen mellom Sverige og Norge ble oppløst, ble det tent elektrisk gatelys, og «Budstikken» skriver: «Det elektriske lys i vore Gader straaler nu fra Bjørnegaard til Sjøholmen og til Woxmanns Hus. – Et udmerket Lys for vore Forholde». Det var 53 kulltrådslamper. Per januar 1946 var det i alt 138 lampepunkter, fordelt på Drammensveien gjennom Sandvika, Ringeriksveien til Bjerkelunden, opp mot Sykehuset, Vallerhøgda og Valler stasjon, over Solberg, Løkkeåsen og Sandviksåsen til Drammensveien.
1906
Hamang papirfabrikk
Hamang Papirfabrikk A/S var en bedrift i Eyvind Lyches vei 6. Fabrikken ble grunnlagt 1906 og startet opp i september 1907 med Eyvind Lyche som disponent. Bedriften hadde to papirmaskiner og produserte trefritt trykke-, skrive-, protokoll- og tegnepapir, vannmerket papir, sikkerhetspapir, farget papir og kartong. I tillegg fantes en maskin for fremstilling av pergoloidpapir for pakking av smør og fetevarer. I 1939 arbeidet 270 arbeidere og funksjonærer på Hamang, i 1977 var det 130 ansatte. Fabrikken var i drift til 1981. Men de vakre, gamle bygningene står igjen. Bygningsmassen består av fabrikkbygningen, som ble reist i 1907 (nå Hamang næringspark), kontorbygning fra 1922, stallmesterbolig og stall som huset fabrikkens og verkseierens hester, og gartnerbolig i Hamangskogen 40. Hamang Papirfabrikk er et av de få bevarte fabrikkmiljøer fra Sandvikas store industriepoke omkring 1900, da Sandvikselva var en forutsetning for produksjonen. Eiendommen er utviklet til et moderne næringssenter.
1907
Sykehusanlegg
Bærum kommune hadde etablert et mindre sykehusanlegg på Dønski gård. Det besto av tuberkulosehjemmet Marie Plahtes Minde (1907), epidemisykehusene (1908) og sykehusavdelingen på Pleiehjemmet (1910).
1924
Bærum Sykehus
Tomt til nytt sykehus ble anskaffet i 1918, og Bærum sykehus startet virksomheten 29. mars 1924. Bærum kommune etablerte og sto som eier av sykehuset, men det skulle også betjene Askers innbyggere. I 1937 ble sykehuset utvidet med et søsterhjem, og i 1956 ble det reist et tilbygg med kjeller og to etasjer. I 1961 startet arbeidet for å skaffe et nytt og større sykehus. Det var strid om lokaliseringen av det nye sykehuset; enkelte mente det burde bygges helt nytt på Tanumplatået. Løsningen ble at det nye sykehuset ble bygd i tilknytning til det gamle. I 1978 startet arbeidet med det nye sykehuset, og 1. desember 1980 ble det overlevert til daværende eier Akershus fylkeskommune. Bærum sykehus eies nå av Staten, gjennom Vestre Viken HF.
1910
Frelsesarmeen kommer
Frelsesarmeen kom til Sandvika i 1910. Første møte skal ha vært holdt i den mye brukte Ringigården. Behovet for egne lokaler vokste raskt, og Frelsesarmeen kjøpte et hus mellom Rådhuset og Budstikka. Dette huset brant imidlertid etter noen år, og da fikk de kjøpe tomt av eieren av Kjørbo gård. Det nye lokalet ble innviet i 1925.
1912
Fabriken Tomten
Fabrikken ligger på tomten til Lillehagens skifabrikk, som brant ned i 1911. Produktene med den velkjente nissen, eller tomten, var først og fremst vaskemidler, som Tomteskur og midler til blankpussing, oppvask og klesvask. Mange har nok også kjøpt Tomtebrygg før jul eller kost seg med Sapp appelsindrikk. Tomten skal også ha vært først ute med enzymholdig pulver til klesvask, Bio-Tex. All produksjon ble lagt ned i 1990 og eiendommen solgt. I dag er det kontorer og lager i anlegget.
1912
Kino
Den første faste kinoen i Sandvika lå i kjelleren på Walles Hotell. I 1927 ble det åpnet ny kino i herredshuset, som er den eldste delen av rådhuset. Inngangen var opp en bratt trapp på sjøsiden av bygget. Der holdt kinoen til helt til 1959, da Sandvika fikk eget kinobygg (det som nå huser Sandvika Teater). Sandvika nåværende kino ligger «skulder ved skulder» med kulturhuset.
1916
Sandviken med «k»
Et dokument fra havnevesenet viser at stedet nå også offisielt kalles «Sandviken» med «k».
1930-årene
Drømmen om den hvite byen ved fjorden
Det var den kjente arkitekten Magnus Paulson som tegnet Rådhuset og Budstikka-gården i samme stil. Visjonen var den hvite byen ved Sandviksbukta, og dette ble videreført ved bygningene i Brambanikvartalet opp til Ringigården i Kinoveien, Finstadgården og bankgården. Paulsons visjon var at nybygg i Sandvika sentrum skulle være i mur, hvite, tre til fire etasjer høye, og med en arkitektonisk utførelse som harmonerte med det nye herredshuset, eller rådhuset.
Ifølge Bærum kommune, viderefører gården til Brødr. Berntsen A/S i Anton Walles vei fra 1920-tallet og Sandvikens Jernindustri i Elias Smiths vei 10, oppført i 1939, idéen om den hvite by ved fjorden. Nafstadgården/Banken fra 1924 i gågaten har trolig har tilpasset seg det hvite preget med fasadeendringen på 1960-tallet. Med de omfattende byggearbeidene i Sandvika som startet for fullt i 2022, er definitivt drømmen om den lave, hvite byen ved fjorden skrinlagt.
1934/35
Politiet i herredshuset og så til Kjørbo
Ved nyttår flyttet politiet inn i det gamle herredshuset i Sandvika. Der holdt de til helt til de måtte flytte ut under 2. verdenskrig. Da fikk de lokaler i Budstikka-gården og kunne først flytte tilbake i 1948. Etter hvert ble det alt for trangt i den gamle trebygningen, og de sanitære forholdene var meget dårlige. Den 24. januar 1972 kunne politiet endelig flytte inn i det (da) nye Tinghuset, hvor de ble værende til de i 2009 flyttet inn i nye lokaler på Kjørbo.
1960- og 1970-tallet
Sanering og nybygg
I denne perioden startet saneringen av det gamle Sandvika startet opp for fullt, og det ble stor byggevirksomhet. Helgerudgården ble tatt i bruk i 1973 og ble utvidet i 1993, da Øvre torv ble overdekket med glasstak. Helgerudgården ble bygget på tomten til den gamle Tjernsligården. I løpet av 1960- og 1970-årene kom også Justisbygget, Trygdegården og Kredittkassegården.
Løkketangen
Husene mellom Sandvikselven og Rønne elv ble revet i 1976. Her kom Løkketangen-senteret, som i dag blant annet huser NAV.
1987 og 2006
Bedriftsøkonomisk Institutt og Sandvika videregående skole
Bedriftsøkonomisk Institutts bygninger ble oppført på tomten til Nilsens Limfabrikk i 1987 – 1988. Den rommet handelshøyskole, men allerede etter 20 år flyttet BI til Nydalen i Oslo for å få bedre plass. Her fikk så den nyopprettede Sandvika videregående skole lokaler, etter en større ombygging i 2006.
1990/91
Kommunegården
Bærum kommunes kontorbygg ble tatt i bruk i 1990/91. Fasaden var i lysegrå teglstein og er tilpasset Rådhusets fasade rett over elven. Etter en stor ombygging, åpner det nye kommunehuset i mars 2023.
1993
Sandvika Storsenter
Handlesenteret ble bygget av Thon-gruppen og var ved åpningen på 24 000 kvadratmeter. Det har senere blitt utvidet to ganger og er et av Skandinavias største kjøpesenter etter antall butikker og omsetning.
2003
Kulturhuset
Kulturhuset i Sandvika ligger mellom kommunegården og kinoen og ble innviet i 2003. Huset har stor og uensartet aktivitet og har blitt et samlingspunkt for befolkningen i Bærum.
2003
Bystatus
Sandvika ga seg selv bystatus 4. juni 2003.