Sandvika museum LofThe
Løkkehagen
Elias Smiths vei 5
Sandvika
Løkkehagen
Elias Smiths vei 5
Sandvika
I over fire hundre år har medisiner vært å få på apotek i Norge, men før 1930 hadde få av legemidlene særlig effekt. Til gjengjeld var de første apotekene mye mer enn bare medisinutsalg.
De første apotekene i Norge ble grunnlagt i Bergen, landets største by, i 1595. Deretter kom det apotek i stadig flere av landets byer. I 1814 var det 24 apotek i Norge. De ble betraktet som meget viktige, og virksomheten ble derfor regulert gjennom privilegier og forordninger.
(norgeshistorie.no)
apotekerfamilien de Besche
De første apotekerne i Bergen var to handelsmenn av hollandsk opprinnelse som spesialiserte seg på handel med urter og andre legemidler.
Vareutvalget var bredt, slik det ble i alle norske apotek. Man kunne kjøpe legemidler, men også krydder, fargestoffer, kjemikalier og mye mer. Grunnen til dette var både at man ikke riktig visste hvilke stoffer som hadde medisinske virkninger, og at apotekene trengte et bredt vareutvalg for at de kunne greie seg.
For å hjelpe på omsetningen fikk de også selge vin og brennevin.
Apotekvesenet hadde vært regulert helt fra begynnelsen, men i 1672 kom det en svært grundig forordning som i hovedsak ble gjeldende helt til 1909.
Her ble apotekerne pålagt store forpliktelser. De måtte ha et meget stort vareutvalg og selge til faste priser. Apotekene måtte alltid være åpne for dem som trengte medikamenter, altså også på helligdager og om natten.
Apotekerne måtte også utlevere medikamenter selv om de ikke fikk kontant betaling fordi medikamentene ble oppfattet som viktige for liv og helse.
Til gjengjeld for alle disse forpliktelsene fikk apotekerne store fordeler som beskyttet dem mot konkurrenter. Apotekere hadde alltid måttet ha privilegium, tillatelse, og som regel enerett for å drive apotek. Men i 1672 ble disse privilegiene gjort mye mer vidtgående enn andre næringsprivilegier ved at de ble gjort arvelige og etter hvert salgbare. Helt fram til begynnelsen av 2000-tallet var apoteknæringen basert på slike privilegier.
(norgeshistorie.no)
Et apotek er en forretning som i første rekke selger – og i enkelte tilfeller også lager – legemidler. Første januar 2010 ble tilvirkningssted for legemidler byttet ut med et sted der det gis legemiddelfaglig veiledning i lovverkets definisjon men per definisjon skal apotek fortsatt være et sted som er fysisk tilgjengelig for publikum. Apotek selger også naturlegemidler, naturmidler, i tillegg til blant annet sykepleieartikler, medisinsk utstyr og hudpleie- og tannpleieprodukter. Apotekene har monopol på salg reseptpliktige legemidler i Norge.
De fleste apotek i verden har vært i privat eie, men utviklingen går mot at storparten er tilsluttet eller eid av kjeder. Sykehusapotek er ofte offentlig eid gjennom de forskjellige helseforetakene.
Det første apoteket fikk kongelig bevilling da det ble etablert. Fem år senere ble det så ved Kongebrev bestemt at all handel med «Speceri, Urter og Medikamenta som hos et Apothek bør at være» skulle være monopolisert, dessuten var det bare privatpersoner som kunne drive apotek.
Monopolregelen stod i hovedsak ved lag i 400 år frem til vi fikk dagens Lov om apotek (Apotekloven) 1. mars 2001.
Farmasihistorie.com
Bildetekst Norges første apotek: Kilde: Prospekt av Johan Fredrik Leonard Dreier (født 1775, død 1834)
Kjerringråd er råd og tips uten vitenskapelig bakgrunn. Et kjerringråd omhandler oftest løsninger på forskjellige problemer av hverdagslig karakter, eksempelvis forkjølelse, hikke og vanskelige flekker på klær eller andre tekstiler. Hvor godt disse kjerringrådene virker, er noe omdiskutert.
Hikke: det finnes en rekke kjerringråd. Blant de vanligste er det å stå fremoverbøyd og drikke et glass vann fra glassets borterste kant. Å bli skremt eller å holde pusten, eventuelt mens man drikker noe, sies også å fungere.
Fra EB:
Kjerring råd.
Hadde man blitt slått eller fått kuttskader ble kjempegroblader som hadde ligget i en kopp med vann lagt over slag/ sårene. Sårene ble holdt rene og grodde fort.
Skabb og utslett av forskjellige slag spredde seg fort forbi man ofte lå flere i samme seng og sengetøy sjeldent ble skiftet. Rådet var da å smøre kroppen inn med tjære tre kvelder på rad.
Råd for brannsår var blant annet: Smøre inn med rømmegrautfett, (dette ble også brukt på andre sår)
Røre sammen knust egg og smøre på.
Smøre på tran.
Eller smøre på alun, men det svidde veldig.
De første apotekene i Norge ble grunnlagt i Bergen, landets største by, i 1595. Deretter kom det apotek i stadig flere av landets byer. I 1814 var det 24 apotek i Norge. De ble betraktet som meget viktige, og virksomheten ble derfor regulert gjennom privilegier og forordninger.
(norgeshistorie.no)
apotekerfamilien de Besche
De første apotekerne i Bergen var to handelsmenn av hollandsk opprinnelse som spesialiserte seg på handel med urter og andre legemidler.
Vareutvalget var bredt, slik det ble i alle norske apotek. Man kunne kjøpe legemidler, men også krydder, fargestoffer, kjemikalier og mye mer. Grunnen til dette var både at man ikke riktig visste hvilke stoffer som hadde medisinske virkninger, og at apotekene trengte et bredt vareutvalg for at de kunne greie seg.
For å hjelpe på omsetningen fikk de også selge vin og brennevin.
Apotekvesenet hadde vært regulert helt fra begynnelsen, men i 1672 kom det en svært grundig forordning som i hovedsak ble gjeldende helt til 1909.
Her ble apotekerne pålagt store forpliktelser. De måtte ha et meget stort vareutvalg og selge til faste priser. Apotekene måtte alltid være åpne for dem som trengte medikamenter, altså også på helligdager og om natten.
Apotekerne måtte også utlevere medikamenter selv om de ikke fikk kontant betaling fordi medikamentene ble oppfattet som viktige for liv og helse.
Til gjengjeld for alle disse forpliktelsene fikk apotekerne store fordeler som beskyttet dem mot konkurrenter. Apotekere hadde alltid måttet ha privilegium, tillatelse, og som regel enerett for å drive apotek. Men i 1672 ble disse privilegiene gjort mye mer vidtgående enn andre næringsprivilegier ved at de ble gjort arvelige og etter hvert salgbare. Helt fram til begynnelsen av 2000-tallet var apoteknæringen basert på slike privilegier.
(norgeshistorie.no)
Et apotek er en forretning som i første rekke selger – og i enkelte tilfeller også lager – legemidler. Første januar 2010 ble tilvirkningssted for legemidler byttet ut med et sted der det gis legemiddelfaglig veiledning i lovverkets definisjon men per definisjon skal apotek fortsatt være et sted som er fysisk tilgjengelig for publikum. Apotek selger også naturlegemidler, naturmidler, i tillegg til blant annet sykepleieartikler, medisinsk utstyr og hudpleie- og tannpleieprodukter. Apotekene har monopol på salg reseptpliktige legemidler i Norge.
De fleste apotek i verden har vært i privat eie, men utviklingen går mot at storparten er tilsluttet eller eid av kjeder. Sykehusapotek er ofte offentlig eid gjennom de forskjellige helseforetakene.
Det første apoteket fikk kongelig bevilling da det ble etablert. Fem år senere ble det så ved Kongebrev bestemt at all handel med «Speceri, Urter og Medikamenta som hos et Apothek bør at være» skulle være monopolisert, dessuten var det bare privatpersoner som kunne drive apotek.
Monopolregelen stod i hovedsak ved lag i 400 år frem til vi fikk dagens Lov om apotek (Apotekloven) 1. mars 2001.
Farmasihistorie.com
Bildetekst Norges første apotek: Kilde: Prospekt av Johan Fredrik Leonard Dreier (født 1775, død 1834)
Kjerringråd er råd og tips uten vitenskapelig bakgrunn. Et kjerringråd omhandler oftest løsninger på forskjellige problemer av hverdagslig karakter, eksempelvis forkjølelse, hikke og vanskelige flekker på klær eller andre tekstiler. Hvor godt disse kjerringrådene virker, er noe omdiskutert.
Hikke: det finnes en rekke kjerringråd. Blant de vanligste er det å stå fremoverbøyd og drikke et glass vann fra glassets borterste kant. Å bli skremt eller å holde pusten, eventuelt mens man drikker noe, sies også å fungere.
Fra EB:
Kjerring råd.
Hadde man blitt slått eller fått kuttskader ble kjempegroblader som hadde ligget i en kopp med vann lagt over slag/ sårene. Sårene ble holdt rene og grodde fort.
Skabb og utslett av forskjellige slag spredde seg fort forbi man ofte lå flere i samme seng og sengetøy sjeldent ble skiftet. Rådet var da å smøre kroppen inn med tjære tre kvelder på rad.
Råd for brannsår var blant annet: Smøre inn med rømmegrautfett, (dette ble også brukt på andre sår)
Røre sammen knust egg og smøre på.
Smøre på tran.
Eller smøre på alun, men det svidde veldig.
Au! Au!
Utstilling om apotek, medisiner og kjerringråd. Utstillingen viser en rekke medisiner og helsekostprodukter, som vi kjente godt før, men som nå er blitt erstattet av nye preparater. Vi viser også mange såkalte «kjerringråd», og noen er sikkert også brukt i vår tid.
Utstilling om apotek, medisiner og kjerringråd. Utstillingen viser en rekke medisiner og helsekostprodukter, som vi kjente godt før, men som nå er blitt erstattet av nye preparater. Vi viser også mange såkalte «kjerringråd», og noen er sikkert også brukt i vår tid.
