Litt om kirkeliv i Sandvika

Kategori: Historier | 0

Når byen Sandvika ikke har noen kirke, kan en av grunnene være at Sandvika først vokste frem til å bli et større sted og senere by etter at jernbanen kom i 1872. Da var kirke- og menighetsstrukturen i Norge etablert for lenge siden.

I 1814 hørte Sandvika til Asker prestegjeld. Tanum var nærmeste kirke, der vi finner «Kjørbo-stolen» bakerst i kirken. Det er en innelukket kirkebenk opprinnelig laget for eierne av Kjørbo gård, som i dag vel regnes som en del av Sandvika.

Sandvika kirke 1970. Fra Bærum bibliotek, lokalsamlingen. Foto: Jacob Jacobsen
Sandvika kirke 1970. Fra Bærum bibliotek, lokalsamlingen. Foto: Jacob Jacobsen

I Elias Smiths vei, ved innkjørselen til Sandvika videregående skole, ligger en bygning som ser ut som en kirke. Dette var tidligere Sandvika menighetshus, bygd etter at fru Elise Brodtkorp (1831-1914) ga tomten til Vestre Bærum prestegjeld. Hun var gift med Kjørbos eier, Herman Høe Brodtkorp, og tangen som Sandvikselva slynger seg rundt her, tilhørte Kjørbo gård og het derfor Kjørbotangen.

Vestre Bærum prestegjeld hadde sitt første (?) menighetskontor i Engervannsveien, der man holdt til frem til 1976, da prestegjeldet ble delt i tre sogn. Sandvika vest for Sandvikselva tilhører nå Tanum sogn, sentrumsområdet tilhører Helgerud sogn, mens de østlige delene tilhører Høvik sogn. Dette illustrerer tydelig at sogneinndelingen er eldre enn tettstedet og byen Sandvika.

Sandvika menighetshus ble  vigslet til kirke, og det har vært både barnedåp og konfirmasjoner her på 1950- og 1960-tallet. I 1982 ble menighetshuset kjøpt av Bærum Pinsemenighet (siden 1996: Pinsekirken i Bærum). Kirken har etter hvert blitt for liten for menigheten, som nå har sine søndagsgudstjenester i Bærum kulturhus.

Mange godt voksne folk fra Sandvika og omegn forbinder Sandvika menighetshus med 15/20-klubben. Dette var et ungdomstiltak i regi av Vestre Bærum menighet, og eksisterte til utpå 1970-tallet.

Legg inn en kommentar